Banestørrelse og spilleflate
En av de mest synlige forskjellene mellom internasjonal ishockey og NHL er størrelsen på banen. Internasjonale regler, som følges av IIHF, benytter en bredere og lengre spilleflate enn NHL. En internasjonal ishockeybane måler vanligvis 60 meter i lengde og 30 meter i bredde, mens en NHL-bane er smalere, med mål på omtrent 61 meter i lengde og 26 meter i bredde. Dette påvirker hvordan spillet utvikler seg, med mer rom og tid for spillere på den internasjonale banen, noe som ofte fører til et mer pasningsorientert og teknisk spill. I NHL blir spillet ofte mer fysisk og intensivt på grunn av det mindre arealet, noe som favoriserer kroppskontakt og hurtige overganger. Regelverket må dermed tilpasses for å ivareta flyten i spillet på begge banestørrelsene.
Utstyr og beskyttelsesregler
Når det gjelder utstyr og beskyttelsesregler, finnes det flere forskjeller mellom internasjonal ishockey og NHL. Internasjonale regler, fastsatt av IIHF, legger større vekt på sikkerhet og standardisering. For eksempel er bruk av visir på hjelmen obligatorisk for alle spillere under IIHF-reglementet, mens i NHL er det kun påbudt for spillere som kom inn i ligaen etter 2013. Videre er typen skulder- og albuebeskyttere ofte mindre omfattende i internasjonale turneringer sammenlignet med NHL, hvor utstyr ofte er større og mer robust, tilpasset den mer fysiske spillestilen. Keeperutstyret reguleres også ulikt; NHL har egne retningslinjer for maksstørrelse på skinnene og andre beskyttelseselementer, mens IIHF har noe strengere grenser for maksimal bredde og lengde. Slike forskjeller i regler påvirker både sikkerheten og spillestilen i de to formatene.
Spilletid og overtidsformat
Spilletiden i internasjonal ishockey og NHL varierer både i struktur og tilnærming, spesielt i forhold til overtid og straffeslag. I både NHL og internasjonale turneringer består ordinær spilletid av tre perioder à 20 minutter, men det er forskjeller i hvordan kamper avgjøres ved uavgjort stilling. I NHL spilles overtid i grunnspillet med tre mot tre i fem minutter før en eventuell straffeslagskonkurranse. I internasjonale turneringer under IIHF-regler, som ishockey-VM eller OL, spilles det vanligvis fem minutters overtid i gruppespillet med tre mot tre, etterfulgt av straffer. I sluttspillkamper utvides overtiden til 10 eller 20 minutter med full styrke (5 mot 5), og det spilles til første mål, såkalt sudden death. Disse ulikhetene i regler påvirker strategiene lagene bruker, og skaper til dels ulike tempo og intensitet i kampenes avsluttende faser.
Utvisninger og disiplinærstraff
Utvisningssystemet i internasjonal ishockey skiller seg merkbart fra NHL-reglene, både i hvor straffene benyttes og hvordan de håndheves. I IIHF-turneringer gis ofte strengere vurderinger av forseelser som taklinger mot hodet, boarding og farefull takling, noe som kan føre til større fokus på spillerens sikkerhet. En utvisning på 5 minutter og mulig disiplinærstraff forekommer oftere internasjonalt. I NHL er dømmingen generelt mer tolerant overfor fysisk spill, og det er høyere terskel for å tildele store straffer. En annen forskjell er at internasjonale regler tillater matchstraff uten automatisk suspensjon, mens NHLs disiplinærkomité ofte ilegger etterfølgende kamper i suspensjon etter alvorlige hendelser. Disse variasjonene i regelverk har betydning både for spillestil og hvordan dommere håndhever kampdisciplin mellom internasjonal ishockey og NHL.
Dommerens rolle og bruk av videodømming
Dommerens rolle i internasjonal ishockey kontra NHL innebærer både praktiske og filosofiske forskjeller i regelhåndhevelse. Internasjonale dommere, som følger IIHF-regler, legger ofte større vekt på å opprettholde et flytende og teknisk spill, og dømmingen preges av lavere toleranse for fysisk spill. I NHL, derimot, får dommerne ofte større spillerom til å vurdere situasjoner individuelt, og det fysiske aspektet tillates mer i tråd med ligaens tradisjon. Når det gjelder videodømming, har begge formatene tatt i bruk teknologi for å sikre riktige avgjørelser, men med ulik praksis. NHL benytter et mer omfattende videoreview-system, inkludert utfordringer fra trenerne på offsider og mål som følge av goalie interference. IIHF har også innført videodømming, men i mer begrenset omfang og primært for å verifisere mål og eventuelle feil ved dommeravgjørelser. Disse forskjellene påvirker hvordan spillet styres og oppleves av både spillere og publikum.
