Icing er en regel i ishockey som brukes for å hindre lag i å spille defensivt ved å skyte pucken over hele banen. Situasjonen oppstår når et lag skyter pucken fra egen banehalvdel, over midtlinjen og helt ned til motstanderens mållinje, uten at den først blir rørt av en spiller på det andre laget. Når dette skjer, stopper dommeren spillet, og det forsvarende laget tildeles en faceoff i sin egen sone. Dette gjør at lag ikke kan bruke icing som en lettvint måte å kvitte seg med presset fra motstanderen på.
Hvordan icing fungerer
Når icing blir påpekt, pauses spillet umiddelbart, og pucken sendes tilbake til den forsvarende lagets sone for en faceoff. Reglene til ishockey sier at dommerne skal vurdere hvor pucken ble slått fra, og vurdere om den krysser mållinjen uten at den blir rørt av noen spillere. Det forsvarende laget får derfor en ulempe, da de må fortsette spillet fra en mer presset posisjon nær sin egen målvakt. Dette er i hovedsak for å unngå overdreven defensiv taktikk, der lag forsøker å forsvare seg passivt.
Unntak fra icing-regelen
Det finnes situasjoner der icingen ikke blir dømt, selv om pucken passerer hele banen. For eksempel, når et lag er i undertall på grunn av en utvisning, kan de skyte pucken ned til motstanderens sone uten at icing blir påkalt. Dette er fordi laget allerede er i en ufordelaktig situasjon, og regelen blir lempet på for å balansere spillet. Et annet unntak er hvis pucken treffer en spiller på motstanderlaget før den passerer mållinjen, eller hvis dommeren vurderer at motstanderen kunne ha spilt pucken før den krysset linjen.
Forskjell på hybrid icing og touch icing
Forskjellen mellom hybrid icing og touch icing ligger hovedsakelig i måten spillet stoppes på. Ved touch icing må en spiller fra det forsvarende laget være først til å berøre pucken etter at den har krysset mållinjen for at icing skal bli dømt. Dette har tidligere ført til potensielt farlige situasjoner, da spillere ofte måtte løpe raskt mot pucken og kunne kollidere med motstanderen eller vantet.
Hybrid icing ble introdusert av sikkerhetsgrunner for å redusere risikoen for skader. I stedet for at forsvarsspilleren må berøre pucken, dømmer dommeren situasjonen ut ifra hvem som sannsynligvis ville nådd pucken først, noe som gjør spillet tryggere og mer kontrollert.
Straffereaksjoner ved icing
Straffereaksjoner ved icing er mer indirekte enn ved andre brudd på ishockeyreglene, da ingen spillere blir straffet individuelt med utvisning. Når icing påvises, blir spillet stoppet umiddelbart, og pucken tilbakeføres til det forsvarende lagets sone for en faceoff nær deres egen målvakt. Dette gir motstanderen en fordel, da det opprettholder press på laget som pådro seg icing. En annen konsekvens er at laget som blir dømt for icing, ikke har lov til å bytte spillere, noe som kan øke trøttheten, spesielt om laget allerede er under press og trenger en pustepause.
Taktiske vurderinger rundt icing
Icing kan brukes som et taktisk valg, spesielt når et lag føler seg presset defensivt og trenger en rask avlastning. Likevel er det ikke alltid en ideell løsning, da icing fører til at spillet stoppes og pucken blir returnert til egen sone for en faceoff. Lag som benytter icing hyppig kan sette seg selv i vanskelige situasjoner, særlig fordi de ikke får lov til å bytte spillere etterpå. Dette kan føre til at slitne spillere må forsvare seg mot et friskt motstanderlag, noe som kan resultere i flere målsjanser mot egen keeper. Icing bør derfor vurderes nøye som en del av en helhetlig spillstrategi.
Hvordan icing påvirker spillet
Icing har en betydelig innvirkning på ishockeyspillet, særlig når det gjelder å holde hastigheten og intensiteten oppe. Reglene rundt icing fungerer som en mekanisme for å straffe lag som forsøker å kvitte seg med pucken uten å ta ansvar i offensiv fasong. Dette kan utløse flere face-offs nær målsonen, noe som gir det angripende laget en mulighet til å beholde presset. Likevel må dommeren være oppmerksom for å avgjøre situasjoner korrekt uten å bremse spillets naturlige flyt. I tillegg hindrer icing ofte lange oppspill, noe som kan føre til et mer strukturerte og taktiske kampscenario.
