Ishockey spilles over tre perioder som hver varer i 20 minutter. Mellom hver periode har spillerne en pause på 15 minutter hvor de kan hvile og strategisere. Hvis kampen ender uavgjort etter de ordinære periodene, kan det bli satt i gang en forlengelse, avhengig av turneringen eller ligaens regler. I serien NHL spilles det for eksempel en fem minutters overtidsperiode med sudden death, hvor laget som scorer først vinner. I noen tilfeller, når ingen har scoret i forlengelsen, avgjøres kampen ved straffeslag. I internasjonale turneringer som IIHF, kan reglene variere litt i lengde og format. Siden tempoet i ishockey er ekstremt høyt, blir det hyppig byttet spillere for å opprettholde intensiteten gjennom hele spillet. Dette bidrar til at kaos ofte kan oppstå, men det er også det som gjør sporten så spennende.
Offside og icing-regler
Ishockeys offside-regel forhindrer spillere fra å posisjonere seg foran pucken og dermed få en urettferdig fordel. En spiller anses å være i offside dersom han går over motstanderens blå linje før pucken. Spillet stoppes umiddelbart, og det spilles en faceoff i nøytral sone. Denne regelen er viktig for å bevare en balanse mellom angrep og forsvar, og sørger for at angrepsspillerne må jobbe seg inn i sonen på en rettferdig måte. Icing, derimot, skjer når pucken skytes fra egen sone og forbi motstanderens mållinje uten at den berører noen. Det fører til at spillet stoppes og en faceoff plasseres i den defensive sonen til laget som utførte icing. Disse reglene sikrer flyt i spillet.
Utvisninger og straffer
Ishockey er en hurtig og fysisk sport, og utvisninger er en viktig del av regelverket for å opprettholde sikkerheten og spillemoralen. Når en spiller bryter en regel, kan dommeren dømme ulike typer utvisninger avhengig av forseelsens alvorlighetsgrad. De letteste utvisningene, som minor penalties, fører til at spilleren må sitte i utvisningsboksen i to minutter, med laget hans i undertall. Mer alvorlige forseelser kan føre til major penalties, som gir fem minutters utvisning, eller matchstraffer, hvor spilleren utelukkes resten av kampen. Noen brudd på reglene, som farlige taklinger eller høy kølle, kan også resultere i straffeslag, der motstanderlaget får en sjanse til å score fra straffeslaget. Reglene er utformet for å beskytte spillerne samtidig som tempoet i spillet opprettholdes. Dette gjør at ishockey forblir intens og rettferdig.
Bytter og taktiske formasjoner
Bytter i ishockey skjer kontinuerlig gjennom hele kampen, og hvert bytt varer vanligvis bare rundt 30–60 sekunder på isen. Dette skyldes det krevende og raske naturen til sporten hvor korte, intense innsatsperioder maksimerer spillernes ytelse. Bytter kan gjøres under spill, så lenge det foregår langs benken og spillerne ikke er involvert i spillet samtidig. Denne regelen gjør det mulig for lagene å opprettholde høyt tempo uten å stoppe handlingen. Noen ganger kan feil i bytteprosessen, kjent som «too many men on the ice», straffes med en to minutters utvisning. Taktiske formasjoner endrer seg ofte på isen, avhengig av situasjonen – både offensivt og defensivt. Lagene kan bruke ulike strukturer, som for eksempel 1-2-2 eller 2-1-2, for å enten forsvare egen sone eller maksimere scoringsmulighetene. Effektive bytter og fleksible taktiske formasjoner er avgjørende for at et lag skal kunne prestere på topp.
Dommerens rolle og tegn
Ishockeydommere spiller en avgjørende rolle i å opprettholde orden på isen og sørge for at reglene følges strengt. De bruker en rekke håndsignaler for å kommunisere sine avgjørelser både til spillere, trenere, og publikum. Eksempler på slike tegn inkluderer arm opp for å indikere en forseelse, eller armen foran kroppen for å signalisere offside. For icing peker dommeren vanligvis med en strak arm mot forsvarssonen. Dette visuelle språket gjør det enklere for alle involverte å forstå hva som skjer på banen uten å nødvendigvis høre dommerens verbale beskjed. En annen viktig funksjon er vurderingen av forseelser som tripping, hook eller boarding, der unike tegn styres mot hvert brudd. Slik fungerer dommeren som en slags «språkoversetter» for komplekse situasjoner under kampens intensitet.
