Ishockey.info – tips guider og nyheter

Idrett er en aktivitet som mange er veldig glade i. Det finnes både lagidretter, individuelle idretter og idretter som inkluderer samspill med dyr. I forbindelse med idrett er det med andre ord mye å ta av.

Blant disse idrettene finner man ishockey. Dette er en lagidrett som utspiller seg på en bane dekket av is. Dermed kan den klassifiseres som en risikofylt sport, noe som fører til at spillerne er ikledd beskyttelsesutstyr. I tillegg er dette en sport som foregår i stort tempo.

Når man spiller ishockey, så spiller man på lag med andre mennesker. Ishockey er som sagt en lagidrett. Målet er alltid det samme – å få pucken inn i motstanderlagets mål. Og de som har scoret flest mål ved kampens slutt vil utropes som det vinnende laget.

I denne artikkelen skal vi gå i dybden av denne lagidretten. I forbindelse med ishockey er det mange detaljer man er nødt til å ha i bakhodet, og noen av disse detaljene skal vi ta en nærmere titt på nedenfor.

Ishockeys opprinnelse

Før vi går videre til selve idretten, så vil vi ta en liten titt på opprinnelsen til denne idretten. Hvordan oppstod egentlig ishockey?

Det sies at ishockey oppstod rundt 1855 i Canada, og at idretten bærer preg av både britisk landhockey og eldre ballspill på is som indianerne drev med i dette tidsrommet. Ishockey er med andre ord en sport som har latt seg inspirere av forskjellige idretter.

Ishockey var langt ifra en ferdigutviklet idrett når den aller første kampen fant sted på canadisk jord rundt å 1855. Snarere tvert imot! Man sier gjerne at veien blir til mens man går, og det har uten tvil vært tilfellet her. Her er en liten oversikt over tidspunktene som har vært viktig for ishockeyens utvikling:

  • Fra ca. 1855 til 1860, altså de fem første årene, så spilte spillerne med ball – noe som er annerledes enn slik vi kjenner «ballen» i ishockey i dag. Det var først i 1860 at de byttet ut ballen med puck.
  • De første årene var det slik at de som spilte ishockey spilte litt på måfå. De prøvde seg rett og slett litt frem, for det tok noen år før det ble utviklet et sett med spesifikke regler i forbindelse med ishockey. Dette skjedde først i løpet av 1870-årene.
  • Et tiår etter at de spesifikke ishockeyreglene kom, så begynte idretten å bli mer og mer organisert. I forbindelse med det ble også den første amatørserien etablert, men hva som faktisk var navnet på denne serien er uvisst.

Etter hvert som idretten begynte å utvikle seg mer og mer til det vi kjenner den som i dag, så spredde den seg raskt. I løpet av 1890-årene spredte den seg til både Europa og USA, og i 1908 ble International Ice Hockey Federation, eller Det internasjonale ishockeyforbundet som det heter på norsk stiftet.

Slik ser banen ut i ishockey

Når man skal spille ishockey, så er man nødt til å ha tilgang til en bane som er dekket av is. Denne banen kan være både ute og inne, men det er ikke til å stikke under en stol at det er en innendørsbane som er mest fordelaktig.

Hvis du har litt kjennskap til banene hvor man spiller idretter som håndball eller basket, så vet du kanskje at målene på denne banen vanligvis er 40 x 20 meter. Men i forbindelse med ishockey er det størrelsen 60 x 25-30 meter som gjelder. Man må altså ha en større bane. Her er en liten oversikt over ishockeybanens kjennetegn:

  • Normal størrelse på en ishockeybane, er 60 x 25-30 meter.
  • Rundt selve banen er det en vant som består av to materialer med en 50/50 fordeling. Plexiglass på den øverste delen, mens det er enten tre eller plastikk på den nederste delen.
  • Vanten bør være minst 347 centimeter høy, ettersom vantens hovedfunksjon er å beskytte eventuelle publikummere mot å få en puck midt i fleisen.

Ishockeybanens tre soner

En ishockeybane deles vanligvis inn i tre forskjellige soner, som går på tvers av banen. Hver enkelt sone er markert med linjer, som kalles mållinjer. Linjene har hvert sitt navn:

  • Icing line – det er totalt to «icing lines» på ishockeybanen – en på hver side. Det er de to linjene nærmest mål som kalles «icing lines».
  • Blue line – Det er også to «blue lines» på ishockeybanen. Disse er litt nærmere midten av banen, men ikke helt. Linjene kalles «blue line» fordi det ofte er en blå linje på isen.
  • Center line – Det ligger litt i selve navnet hva «center line» er, for det er rett og slett midtbanelinjen. Denne linjen er det bare en av, og den er som regel rødfarget.

Banens ni faceoff-sirkler

I tillegg til de tre sonene, så består ishockeybanen av hele ni faceoff-sirkler som kan brukes underveis i en kamp. Disse sirklene brukes til å sette i gang spillet på nytt dersom det oppstår et spillstopp. Dette er detaljene som gjelder for faceoff-sirklene:

  • En faceoff-sirkel er som regel rødfarget, men det er ett unntak – banens midtpunkt – som er blåfarget.
  • Fire av de ni faceoff-sirklene finner man ca. 6 meter fra icing-linjene i lagenes forsvars- og angrepssoner. Disse sirklene er vanligvis ganske store.
  • De resterende faceoff-sirklene finner man i banens nøytrale sone, som er plassert ca. 1,5 meter fra «blue line».

Målene på banen

Som de fleste andre idrettsbaner, har også ishockeybanen to mål. Målene er naturligvis plassert på hver sin ende av banen. For å være helt nøyaktig, så står de midt på «icing line».

I teorien sies det at dette er mål som er sittende fast i isen, men i praksis er det fullt mulig å flytte på dem – men det krever veldig stor kraft.

Målene er plassert i banens målfelt, noe som betyr at målvakten (eller lagets keeper, om du vil) har lov til å ta pucken med hånden uten å bli straffet for det. Regelbrudd under en ishockeykamp vil vi komme tilbake til lenger ned i artikkelen.

Slik foregår en ishockeykamp

Men hvordan foregår egentlig en ishockeykamp? Selve ishockeykampen varer i totalt 60 minutter, men det betyr ikke de spiller 60 minutter i ett strekk. En ishockeykamp deles vanligvis opp slik:

  • En ishockeykamp består av 20 minutter hver. Disse 20 minuttene kalles en periode, så det betyr at en ishockeykamp består av tre perioder.
  • Mellom hver periode er det vanligvis en pause på ca. 15 minutter. I hver pause skifter lagene banehalvdel.

Effektiv spilletid

Ishockey er basert på konseptet «effektiv spilletid», noe som betyr at tiden går så lenge pucken er i spillet. Det er en rekke ting som kan skje underveis i spillet som fører til at spillet må stoppes:

  • At pucken blir ødelagt underveis i kampen.
  • Hvis pucken er hos en spiller, og vedkommende nekter å spille den fremover.

Så spillere på én gang

Som i de fleste idretter foregår en kamp mellom to lag. Disse lagene spiller mot hverandre. Målet er å være det laget som scorer flest mål, siden det er dette som skal til for å vinne kampen.

Det er ikke uvanlig at en ishockeylag består av 25-30 spillere, men det betyr ikke at det er rundt 50-65 mennesker ute på banen samtidig. Det er mer eller mindre umulig.

Uavhengig av hvor mange spillere laget består av totalt, så er det totalt 6 spillere fra hvert lag på banen under en kamp. Disse 6 spillerne inkluderer også lagets keeper, så det betyr at det er totalt 5 spillere på banen. Hver av disse spillerne har hver sin hovedoppgave i løpet av kampen:

  • To forsvarsspillere
  • En center
  • En høyre ving
  • En venstre ving

I tillegg til disse spillerne, så sitter det noen spillere på benken, og spillerne på banen kan bytte plass med disse dersom det skulle bli nødvendig underveis i kampen.

Hvert lag har mulighet til timeout

Hvert av lagene har muligheten til å ta én timeout i løpet av kampen. Timeouten kan variere i maksimalt 30 sekunder.

Dette er en timeout som kan også benyttes i forbindelse med et spillstopp.

Uavgjort?

Dersom stillingen er uavgjort etter tre spilte perioder, så skal kampen avgjøres ved overtid. Hvor lenge overtiden er, vil imidlertid variere.

Må kampen avgjøres på overtid, så er det første mål som vinner. Hvis stillingen fortsatt er uavgjort etter overtid, så må det hele avgjøres med en straffekonkurranse.

Hvor mange poeng det vinnende laget får, vil variere litt med utgangspunkt i hvordan de kommer frem til resultatet:

  • Dersom resultatet er klart etter 60 minutters spilletid får vinnerlaget 3 poeng
  • Dersom en vinner kåres på overtid eller gjennom en straffekonkurranse, vil vinnerlaget få 2 poeng. Det tredje og siste poenget, går i disse tilfellene til det tapende laget.

Dette utstyret bør man ha som ishockeyspiller

Det er ingen hemmelighet at en ishockeyspiller trenger mye utstyr. Hvis du har vært til stede på en ishockeykamp før, så kommer det ganske tydelig frem med en gang. Dette er noe av utstyret du kanskje kan komme til å trenge:

Skøyter

Som ishockeyspiller trenger du naturligvis skøyter som du kan ha på beina når du trener og når du spiller kamp. Men dette er ofte enklere sagt en gjort. Når man skal ishockeyskøyter, er det nemlig veldig mye man er nødt til å tenke på.

  • Hva er det skøytene skal brukes til?
  • Hvilket nivå spiller du på?
  • Hvor mye veier du?
  • Hvilken størrelse er skoene dine?
  • Hvilken kvalitet ønsker du at skøytene dine skal ha?
  • Hvordan vet jeg at skøytene passer?

Hva er det skøytene skal brukes til?

Det første du er nødt til å finne ut, er hva skøytene skal brukes til. Hvis du er ishockeyspiller, sier dette mer eller mindre seg selv. Men vi nevner det likevel, rett og slett fordi det er stor forskjell på ishockeyskøyter og kunstløpsskøyter.

Det er ikke uvanlig at gutter går for ishockeyskøyter og jenter går for kunstløpsskøyter, uavhengig av hva de skal bruke dem til. Men hvis du for eksempel er en jente som skal spille ishockey, så vil ikke et par kunstløpsskøyter holde mål i det hele tatt.

Hvilket nivå spiller du på?

Hvilket nivå du er på, vil også spille en viktig rolle. Dette kan faktisk beskrives som noe av det viktigste i forbindelse med det å kjøpe hockeyskøyter.

Det finnes hockeyskøyter for nybegynnere, og det finnes hockeyskøyter for de som spiller på et litt mer avansert nivå eller er viderekomne. Og det er viktig å ta det med i betraktningen.

En av tingene som skiller hockeyskøytene fra hverandre, er at de er utviklet med forskjellig hardhet – og det er nivået ditt som avgjør hvilken hardhet du bør ha.

Hvor mye veier du?

Dette er et spørsmål som mange har et ambivalent forhold til. Ofte er det like ukomfortabelt å stille det som det er å svare på det. Men vekten til vedkommende spiller også en viktig rolle i forbilde med valg av skøyter.

Hvilken størrelse er skoene dine?

I forbindelse med valg av skøyter, er også skostørrelsen din riktig. Dette er informasjon du må oppgi til personen som hjelper deg med å prøve skøyter, slik at vedkommende enklere kan finne frem skøyter som de tror kan passe deg.

I forbindelse med vanlige sko har du kanskje erfart at du må gå opp 1/2-1 størrelse når du skal kjøpe nye sko. Slik er det også når du skal kjøpe ishockeyskøyter. Hvilken størrelse du må ha, kan variere fra merke til merke. Her er en liten oversikt over størrelsesforskjellen på et utvalg merker:

  • Bauer: ca. samme størrelse som sko
  • CCM: ca. ½ størrelse større enn sko
  • Graf: litt uvisst – her er prøving ekstra viktig
  • Mission: ca. én størrelse mindre enn sko
  • Nike: ca. ½ størrelse mindre enn sko
  • RBK: litt uvisst – også her er prøving ekstra viktig
  • Sherwood: ca. ½ størrelse større enn sko
  • Tour: ca. samme størrelse som sko

Hvilken kvalitet ønsker du at skøytene dine skal ha?

Det kan også være lurt å reflektere over hvilken kvalitet du ønsker at skøytene dine skal ha, for det finnes forskjellige typer skøyter.

Det finnes skøyter med høy kvalitet, men det er også mulig å finne skøyter med litt lavere kvalitet. Og som i de fleste tilfeller – kvaliteten er viktig for hva totalsummen på kasselappen kommer på.

Nedenfor vil vi gi deg en liten oversikt over kvaliteten på et utvalg skøyter. Vi vil benytte samme utvalg av skøyter som vi gjorde i forbindelse med skostørrelse. Kvaliteten vil symboliseres med «+».

  • Bauer: +++
  • CCM: +++
  • Graf: ++
  • Mission: ++
  • Nike: +
  • RBK: +++
  • Sherwood: ++
  • Tour: +

Hvordan vet jeg at skøytene passer?

Det kan være vanskelig å finne skøyter som passer, men her er det viktig å ta seg god tid. Ikke kjøp skøyter for å kjøpe et par skøyter – det er kanskje noe av det dummeste du kan finne på.

Når du drar til butikken for å kjøpe skøyter, bør du sørge for å ta med deg sokkene som du skal ha i skøytene når du trener.

Vårt beste tips er dessuten å prøve forskjellige merker, da dette er den beste måten å finne ut hvilke skøyter som passer deg.

For å finne ut om skøytene passer, så bør du gå følge denne fremgangsmåten:

  1. Løsne opp lissene på skøytene så mye som mulig uten å ta de helt ut. Hensikten med dette er å få foten din så enkelt ned i støvelen som overhodet mulig. Prøv å få tærne dine så langt frem som mulig. Hvis du får foten, samt en finger ned i støvelen bak hælen, så har du funnet riktig størrelse.
  2. Gjør det samme med den andre skøyten. Knyt lissene godt, men pass på så det ikke blir for stramt. Reis deg opp for å kjenne etter hvordan skøytene føles på. Det er ikke meningen at skøytene skal presse eller klemme noen steder.
  3. Prøv å dytt hælen din bakover, for å finne ut om du har ordentlig støtte for hele hælen. Med hælen helt bak skal du ikke få til å løfte hælen uten at selve skøyten løfter seg også.
  4. Finn ut om det er nok plass til både forfot og tær i støvelen ved å kjenne etter. Det skal ikke klemme noen steder.
  5. Prøv å sett deg i knestående. Det er viktig at skøytene er såpass fleksible at du har muligheten til å bøye bena dine. Dette er en forutsetning for at du skal kunne opprettholde en god holdning ute på hockeybanen.
  6. Press støvlene til siden. De skal være stive, samtidig som de gir god støtte. På den måten kan du bevege deg på isen på forskjellige måter, både med kraft, samtidig som du er komfortabel.

Køller

Det er ikke bare i forbindelse med valg av skøyter at det er mye å tenke på. Det er det også når du skal finne ut hvilken kølle som er den riktige for deg. I denne prosessen så vil dette være et fint utgangspunkt:

  • Kantene på hockeykøllen skal være buede.
  • Køllens stav skal være rett fra toppen av skaftet og ned til området hvor skaftet slutter og bladet begynner.
  • Bladet på køllen bør være krummet, da det gir det beste utgangspunktet for å kunne skyve pucken fremover.
  • En hockeykølle kommer i ulike lengder. Hvis du er usikker på hvilken lengde som passer for deg, så kan du bruke deg selv som utgangspunkt. Køllen bør nemlig være på høyde med deg selv! Hvilken rolle du har på banen vil også spille en rolle i forbindelse med dette. I offensivt spill kan det være en fordel med en litt kortere kølle, og i defensiven kan en litt lengre kølle virkelig gjøre susen! Dette kommer også litt an på dine personlige preferanser.

Når du skal velge kølle, er det en rekke faktorer som bør tas med i betraktningen, og det er din alder, høyde og vekt, samt køllens flex. Disse faktorene henger tett sammen, i og med at din alder/høyde/vekt ofte dikterer hvor stor eller liten flex du bør ha. Flex handler om køllens fleksibilitet og hardhet.

Nedenfor vil du finne en fullstendig oversikt som vil gjøre det å velge kølle mye enklere for deg. Denne oversikten vil inkludere både alder, høyde og vekt, samt hvor mye flex som anbefales hver enkelt gruppe.

  • Youth (5-9 år) – Høyde: 100-130 cm, Vekt: 20-40 kg – 10-20 flex
  • Junior (9-13 år) – Høyde: 130-155 cm, Vekt: 30-50 kg – 30-55 flex
  • Intermediate (11-14 år) – Høyde: 150-165 cm, Vekt: 45-55 kg – 45-65 flex
  • Intermediate (11-14 år) – Høyde: 155-175 cm, Vekt: 50-65 kg – 50-75 flex
  • Senior (14+) – Høyde: 165-175 cm, Vekt: 55-80 kg – 60-85 flex
  • Senior (14+) – Høyde: 175-185 cm, Vekt: 70-90 kg – 70-90 flex
  • Senior (14+) – Høyde: 185-195 cm, Vekt: 90-105 kg – 85-105 – flex
  • Senior (14+) – Høyde: 195- cm, Vekt: 105- kg – 95- flex

Puck

Hvis du vil øve utenfor de organiserte treningene, så kan det være en fordel å skaffe seg sin egen puck. Men det er ikke slik at du er nødt til å kjøpe dette, da lagets trener veldig ofte sørger for å ha dette tilgjengelig.

Pucken er noe av det som skiller denne idretten fra andre idretter som fotball, håndball og basketball. I alle disse tre idrettene brukes en rund ball, som enten sparkes eller kastes mellom spillene. I ishockey brukes det en puck, og det er kun lagets keeper som har lov til å være borti den med hendene.

I tillegg til dette så har pucken et veldig karakteristisk utseende:

  • En puck kommer i forskjellige farger, men den vanligste fargen er svart. I og med at isen er hvit, så er dette også veldig praktisk, for det gjør det vanskelig å slippe pucken av syne.
  • Pucken er som regel laget av gummi.
  • Puckens diameter er 7,62 centimeter, og den har en tykkelse på 2,54 centimeter.
  • Pucken har som regel en vekt som ligger mellom 156 og 170 gram.

Bekledning

En annen utstyrskategori, er bekledning. Denne kategorien inkluderer rett og slett klær du har på deg når du er på trening eller når du spiller kamp:

  • Genser / Treningsgenser
  • Shorts
  • Sokker

Beskyttelse

I forbindelse med ishockey, er det mye som kan skje. Pucken er designet for å fly i luften, og da kan det være en god idé å sørge for at man er beskyttet over hele kroppen. Det gjør man ved å bruke beskyttelsesutstyr.

Beskyttelsesutstyr er en stor kategori, og det er ikke alt som regnes som «obligatorisk». Hjelm er et eksempel på beskyttelsesutstyr som alle må ha, og tannbeskytter er et eksempel på noe du kan velge å bruke dersom du vil.

Med utgangspunkt i hvilken rolle du har på banen, så kan det også være en god idé å vurdere hvor mye polstring du trenger. Hvis du for eksempel er keeper, så trenger du ofte mer polstring enn utespillerne, siden det er deg pucken faktisk skytes mot (siden du er plassert foran mål). Da kan det også være lurt med en hjelm med visir.

Dersom du er en mannlig ishockeyspiller, så kan det også være en god idé å kjøpe litt ekstra beskyttelse til utsatte områder hvor du helst ikke ønsker at pucken skal treffe.

Tilbehør

Innenfor kategorien «tilbehør» finner du litt forskjellig utstyr. Dette er ikke utstyr som er påkrevd, men det er ingen tvil om at det som befinner seg innenfor denne kategorien vil være fordelaktig, for eksempel skøytebeskytter, boks til tannbeskytter og skotørker.

Som du sikkert ser av eksempelene over, er kategorien «tilbehør» en samling av mye forskjellige utstyr. Her er en liten oversikt over hvorfor akkurat dette tilbehøret kan være praktisk for deg:

  • Skøytebeskyttere: Da vil skøytene dine varer lenger, i og med at det ikke er noe som gnisser mot skøytene mens de eventuelt ligger i sekken/baggen. Da trenger du ikke å kjøpe nye skøyter så ofte. Med det sagt så følger det ofte med skøytebeskyttere med selve skøytene, men det er praktisk at det er mulig å få tak i det i tilfellet det ikke gjør det eller de du har blir ødelagt.
  • Boks til tannbeskytter: Da kan du oppbevare tannbeskytteren din trygt i en boks. Denne boksen har ingen annen hensikt enn at selve tannbeskytteren vil føles litt renere enn om du skulle lagt den løst med svette klær etter at du har vært på trening.
  • Skotørker: Dette er naturligvis ikke noe du frakter med deg i baggen. Skotørkeren kan monteres på veggen hjemme (og i dag er veldig mange som har dette generelt), og dens funksjon er rett og slett å tørke sko. Det betyr at hvis skøytene dine blir gjennomsvette i løpet av en kamp, så kan du tørke dem enkelt ved hjelp av en skotørker!

Sekk / bag

Dersom du tar innom en sportsbutikk, så er sannsynligheten stor for at selgeren vil forsøke å selge deg en sekk eller eventuelt en bag også.

Det er ikke slik at du som ishockeyspiller er nødt å ha en sekk eller bag for å spille. Hvis man ser det i forbindelse med en ishockeykamp, så er ikke dette noe du har bruk for i det hele tatt.

Med det sagt, så vil en bag eller en sekk være svært praktisk uansett. Årsaken er at du rett og slett får et sted hvor du kan samle alt utstyret ditt – så fremt det får plass i sekken/baggen.

Baggen kan brukes til å oppbevare både klær og skøyter. I praksis vil det bli mye enklere å frakte med seg mellom hjemmet og trening, samt at du har et fast sted å legge alt så du slipper å løpe rundt i hele huset og lete etter det i forkant av hver trening.

Reglene i ishockey

Lenger opp i denne artikkelen har vi blant annet sett på karakteristikkene til en vanlig ishockeykamp, samt hvilket utstyr man bør ha dersom man skal spille ishockey.

En ishockeykamp foregår på en isbane som generelt sett er mye større enn en fotballbane. Isbanen pleier vanligvis å være delt inn i ulike soner – totalt tre soner – som skilles med linjer. Disse linjene er viktige under hele kampen, og spillerne er nødt til å følge med hvor de plasserer føttene sine.

I tillegg har vi også sett at banen består av totalt ni faceoff-sirkler. Også disse områdene er av viktig betydning under en ishockeykamp.

Nedenfor skal vi ta en nærmere titt på hva som kan skje dersom spillerne ikke er oppmerksomme nok på føttene sine, samt hvordan faceoff-sirklene brukes.

Faceoff-sirkler

Husk at ishockey baserer seg på konseptet «effektiv spilletid». Så dersom pucken er i ro for lenge om gangen, så oppstår det et spillstopp, og da er spillet nødt til å bli satt i gang igjen. Dette gjøres ved en faceoff, og det er her faceoff-sirklene vi nevnte kommer inn i bildet.

Når dommeren signaliserer at det skal gjennomføres en faceoff, så må en spiller på hvert lag stå vendt mot hverandre (altså med ryggen vendt bort fra sitt eget mål). De resterende spillerne må stå utenfor selve sirkelen. Selve faceoff-en utspiller seg på følgende måte:

  • Faceoff tillater at kun en av spillerne er klare.
  • Dommeren slipper pucken ned på isen inne i faceoff-sirkelen
  • Deretter er målet å være den første som plasserer køllen sin ved faceoff. Spilleren på hjemmelaget skal plassere sin kølle i sin forsvarssone mens den andre spilleren (fra bortelaget) skal plassere køllen på en faceoff-sirkel i banens nøytrale sone.
  • Hva som skjedde i forkant av faceoff-en vil være avgjørende for hvor faceoff-en skal finne sted.
  • Dersom en av spillerne gjør noe straffbart underveis i denne prosessen, så kan dommeren velge å bytte ut den aktuelle spilleren med en annen spiller.

Icing

Dersom en spiller skyter pucken mens vedkommende står på sitt lags banehalvdel, og pucken ender opp bak motstanderlagets mållinje, så vil det oppstå en «icing». Unntaket er dersom en av vedkommendes lagkamerater klarer å fange pucken før motstanderen rekker å gjøre det. Dette kjennetegner en icing:

  • En «icing» oppstår når pucken skytes fra en banehalvdel, og ender opp bak mållinjen til motstanderlaget uten at noen klarer å stoppe den.
  • En «icing» ender med en faceoff, med mindre det er et forsøk på å forsvare laget sitt.

En «icing» fører til en faceoff, som vi så nærmere på ovenfor. En slik faceoff vil som regel være til fordel for motstanderlaget, ettersom pucken ofte ender opp i deres forsvarssone.

Hensikten med å ha innført denne regelen, er å forhindre at noen av lagene bevisst prøver å drøye spillet. Er det en spiller som trenger litt betenkningstid for å finne ut hva som er deres neste trekk? Det spiller ingen rolle – er pucken for lenge i ro, vil dommeren dømme «icing» og det vil igjen føre til en faceoff.

Det finnes imidlertid et unntak fra denne regelen. Hvis et av lagene har flere spillere på banen enn det andre laget, så har det andre laget lov til å skyte pucken bak motstanderens mållinje. Da vil det ikke bli dømt «icing», fordi i dette tilfellet vil dette være et forsøk på å forsvare laget sitt.

Offside

Når et av lagene er i angrepsposisjon, er spillerne nødt til å tenke over hvor de plasserer føttene sine til enhver tid. Det er nemlig pucken som først skal krysse «blue line» i en angrepssituasjon. Dette er tilfellet uavhengig av hvordan angrepssituasjonen utspiller seg:

  • Man prøver å gjøre en pasning til en lagkamerat som befinner seg i offsideposisjon.
  • Man selv har kontroll på pucken, og er den som skal prøve å få den fremover og over på motstanderlagets banehalvdel.

I praksis betyr det at hvis spilleren som mottar en pasning må passe på hvor skøytene deres er plassert. Selv om det kun er en av skøytene som er over blue line før pucken, så vil det resultere i at man blir offside.

Målet med denne regelen, er å avskjære en av de vanligste strategiene innen idrett, nemlig at en av spillerne alltid passer på å ligge litt over midten med kun en hovedoppgave («å passe på mål»), og rett og slett vente på at ballen skal komme dit. Dette er altså ikke lov i ishockey.

Resultatet av en offside vil alltid være det samme – en faceoff fra midtbanen.

Regelbrudd i ishockey

Som ishockeyspiller er det mye å tenke på. I løpet av en kamp er det faktisk en god del du ikke kan gjøre, og hvis du gjør det så vil det oppfattes som et regelbrudd.

Nedenfor finner en liste med eksempler på forskjellige regelbrudd. Listen vil også inkludere en beskrivelse av hva hvert regelbrudd går ut på:

  • Slashing – at man slår en annen spiller med køllen sin
  • High stick – at man holder køllen sin for høyt
  • Cross check – en takling som skjer mens man har begge hendene på køllen, og køllen er løftet opp fra isen.
  • Spearing – at man bruker køllen som et spyd, og stikker en spiller på motstanderlaget.
  • Butt-ending – at man stikker en spiller på motstanderlaget med enden av køllen sin.
  • Holding – at man forsøker å holde en spiller på motstanderlaget tilbake.
  • Hooking – at man fanger en spiller på motstanderlaget ved å bruke køllen sin som krok.
  • Interference – at man forsøker å hindre en spiller på motstanderlaget i å bevege seg.
  • Delay of game – at man med vilje forsøker å forsinke kampen.
  • Diving – at man pynter på sannheten i forbindelse med hva som skjedde i et sammenstøt hvor hensikten er å få dommerens oppmerksomhet slik at dommeren gir dem straffe.
  • Charging – at man takler en spiller på motstanderlaget mens man er i fart.
  • Checking – at man takler en spiller på motstanderlaget sitt hode, hals eller rygg.
  • Boarding – at man takler en spiller på motstanderlaget mot vantet.
  • Elbowing – at man takler en spiller på motstanderlaget med albuen.
  • Tripping – at man spenner ben på en spiller på motstanderlaget.
  • Kneeling – at man takler en spiller på motstanderlaget med kneet sitt.
  • Roughing – at det oppstår en slåsskamp underveis i kampen.
  • Kicking – at man sparker en spiller på motstanderlaget.
  • Slew-footing – at man sparker bort en spiller på motstanderlaget sitt ben.
  • At pucken blir skutt over vantet fra egen forsvarssone.
  • At man fortsetter å spille selv om man har knekt køllen sin.
  • At man fanger pucken med hånden, og det tar for lang tid mellom vedkommende fanger ballen og pucken legges ned på isen. Dette skal egentlig gjøres med én gang.
  • At det er for mange spillere på banen samtidig (at noe har gått feil i forbindelse med et bytte).
  • At man forlater straffeboksen for tidlig.

Som vi ser av oversikten ovenfor, så er det mange muligheter for å trå feil under en ishockeykamp. Vi vil imidlertid si at det viktigste under kampen er å holde øye med ballen og passe på sine armer, bein og utstyr slik at det ikke kommer i fare for å skade eller hindre noen.

Dersom ønsket om å vinne kampen, er veldig stort er det fort gjort å havne i en situasjon man ikke bør befinne seg i. Vi kan dog ikke få understreket nok hvor viktig det er å ikke la seg falle for fristelsen, for dette er kun noe som går ut over deg som spiller – og dere som lag.

Hva skjer dersom det skjer et regelbrudd?

Dersom det skjer et regelbrudd under en kamp, så stoppes ikke kampen på samme måte som kamper i andre idretter gjør. Hensikten med dette, er å få kampen til å være så smooth som overhodet mulig.

Det betyr imidlertid ikke at regelbruddet går ustraffet hen. Snarere tvert imot! Spilleren som bryter reglene under kampen, blir umiddelbart utvist fra kampen. Hvor lenge utvisningen varer, vil variere med utgangspunkt i hvor stort regelbruddet var:

  • Utvisning i 2 minutter
  • Utvisning i 5 minutter
  • Utvisning i 10 minutter
  • Utvisning fra resten av kampen

Dersom det skjer et regelbrudd, så er man nødt til å vente på dommerens signal. Det er også dommeren som avgjør hvor lenge utvisningen varer. Spilleren som stod for regelbruddet, er nødt til å tilbringe utvisningens lengde i straffeboksen. Straffeboksen er som regel plassert på motsatt side av innbytterbenkene.

Man trenger imidlertid ikke å befinne seg på banen for å bli utvist. Dersom en spiller på benken foretar seg noe som ikke er etter håndboken, så kan også denne personen ilegges straffe, selv om vedkommende ikke er på banen. Et regelbrudd er et regelbrudd!